Vi liker å tro at nettavis bygges nedenfra. At en god idé og journalistisk talent er nok til å bygge noe levedyktig.
Men kanskje den tiden er forbi.
– Før var det avisen med de beste journalistene som gjorde det best. Det kommer fortsatt til å være viktig, men med kunstig intelligens forandres alt, sier mediegründer Chul Christian Aamodt til Sarpsborg Arbeiderblad.
– Det som blir viktigst er teknologien. Du kan tenke deg at de som er gode på teknologi kan kjøre elbil. Aviser som har gode journalister, men ikke teknologi får hest og kjerre.
Nå tør ikke Aamodt, som blant annet har vært inne på eiersiden i Medier24, å investere i mediebransjen lenger.
En enkelt investor er ikke noe fasit på tilstanden for mediegründerskap - men det han peker på er verdt å dvele ved.
En falmet drøm
Kunstig intelligens endrer mediebransjen på flere måter. Det gir grunnlag for både optimisme og pessimisme.
Som journalister er vi ofte mest opptatt av hvordan det endrer redaksjonell metode, nye muligheter for innsamling og behandling av data.
Én journalist kan bryne seg på større og mer kompliserte saker, som tidligere ville kostet utallige timer med manuelt arbeid.
Her er eksempelvis iTromsø både en pioner og et forbilde for resten av oss.
Men KI kan også automatisere store deler av nyhetsoperasjonen i dag. Det kan bety at journalister får dyrke kjernen av det menneskelige i journalistrollen. Ut og møte folk - bygge relasjoner.
Det betyr også fare for at eierne ser muligheter for å spare penger. Kutt. Færre stillinger. Harde tider.
Jeg pleide å drømme om å bli breakingjournalist på desken i et større mediehus. Den drømmen har falmet. Nå frykter jeg at breakingjournalistikken slik vi kjenner den er borte innen fem år. Automatisert. Overtatt av kunstig intelligens.
Klart det vil være noen mennesker igjen i breakingriggen. Et par superdeskere. Men færre - og mer i rollen som kontrollører enn skrivende journalister. Noen må overse prosessene i KI-fabrikken.
Og KI endrer distribusjonen. KI-søk og oppsummeringer er et relativt nytt fenomen, men tiltar i økende skala. Det kan bety en omveltning i tredjepartstrafikk, færre lenkeklikk, en treg trafikkdød.
Før og etter
Enkelte lener seg inn i fremtiden. Schibsted har inngått en storavtale med OpenAI. De får sjansen til å utvikle nye KI-produkter. De får synlighet i de nye distribusjonskanalene.
Vi vil nok se flere slike avtaler i fremtiden. Å unngå å ta stilling til KI-gigantene blir å sove i timen, mens det teknologiske skiftet pågår for fullt rundt oss.
Summen av alt dette: KI som nyhetsprodusent, som metode, som distribusjon, som produkt - er et tydelig paradigmeskift.
Det er allerede nå blitt et før og etter KI i bransjen.
Så - tilbake til Aamodts hest og kjerre-metafor.
Internett gjorde det lett å starte avis. Domene. Wordpress. Ferdig.
Medier24 ble til til på den måten, inspirert av iLaks lagde Gard Lehne Borch Michalsen sin egen avis fra kjøkkenbenken.
– Jeg er forferdelig utålmodig, så jeg tror jeg kom på ideen på en torsdag og lanserte nettsiden tirsdagen etter, har han sagt i et intervju med Journalisten.
Teknologisk klasseskille
Det er ikke blitt vanskeligere å starte en nettavis. Tvert imot. Men kravene til et teknologisk rigg for å holde avisen i live - har vokst.
Abonnementsløsning, brukerinnsikt, personalisering og fleksible distribusjonsverktøy.
Ord som tidligere var forbundet med IT-avdelingen er nå blitt forutsetninger for vellykket nettavisdrift.
Og det er her et nytt skille har oppstått. Ikke i journalistikken, men i infrastrukturen.
Fra før har teknologi vært en stor barriere for både nye og etablerte medier. Det er en helt åpenbar faktor i den økende konsernkonsolideringen i det norske - og nordiske medielandskapet.
Det er tungt å stå alene når konsernenes teknologiske løsninger ligger milevis foran dine egne. Tidligere uavhengige aviser som Hallingdølen, er nærmest blitt presset inn i folden.
Bensin?
Min frykt er at KI er bensin på bålet for konsernenes teknologiske dominans.
Schibsteds avtale er foreløpig et særtilfelle. En mulighet til et enormt forsprang foran konkurrentene.
Men med få unntak, som forbilledlige iTromsø (som riktignok også tilhører et konsern), har små aviser ikke nubbesjans til å konkurrere på like vilkår med utviklingsavdelingene i Schibsted, Amedia og Polaris.
Det er stort sett journalister som driver små aviser. Ikke teknologer.
Men kanskje det er i endring.
Hva betyr det for bransjen om det er vanskeligere å starte nye aviser som overlever?
Om konsernkonsolideringen fortsetter å øke. Og KI bare øker det teknologiske klasseskillet.
Det lover ikke godt for mediemangfoldet hvertfall - sett fra innsiden av det som en gang var en gründeravis - og nå er et konserneid glasshus.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
Flere kommentarer fra Fjellheim:
