Nordmenns vilje til å betale for nyheter flater ut, viser en fersk Reuters-rapport.
– For noen år siden tenkte nok flere at grafen ville peke stadig oppover, og at man kom til å spise stadig større grad av gratisbrukerne. Nå virker det som veksten flater helt, sier professor i medievitenskap Hallvard Moe til Medier24.
42 prosent sier de har tilgang til betalte nyheter. Det er to prosentpoeng mer enn i fjor, men fortsatt under toppnivået på 45 prosent i 2021.
Veksten kommer utelukkende fra de med høy inntekt. For de med lav eller middels inntekt, står det på stedet hvil.
Det er et faresignal. Ikke bare for medieøkonomien, men for offentligheten.
År etter år ligger Norge best an i hele verden på betalingsvilje. Med et sviktende annonsemarked, har mediene kurset ut brukerbetaling som redningen. At Norge har lyktes bedre enn nesten alle andre land, er en suksesshistorie i seg selv.
Og godt er det. Uten satsingene på brukerbetaling ville kuttene herjet mye hardere i bransjen. Årsverk etter årsverk hadde forduftet.
Vi hadde i praksis ikke noe annet valg.
Ferske reker
Men hvis betalingsviljen kun flytter seg oppover for de rike, har vi et eksistensielt problem. For hva slags samfunn får vi, hvis journalistikk blir noe man unner seg etter fjelltur og ferske reker?
Når 55 prosent av de med høy inntekt abonnerer, men bare 34 prosent av de med lav inntekt gjør det – begynner det å ligne et klasseskille.
Journalistikk skal være limet i et opplyst demokrati. Ikke en luksusvare. Når nyheter, dybde og analyse blir forbeholdt toppen, står resten igjen på utsiden. Overlatt til TikTok, YouTube og virale konspirasjoner.
Hvis avisabonnement blir synonymt med hummer og champagne, blir det vanskelig å etterleve det famøse samfunnsoppdraget vi snakker så varmt om.
Ja, journalistikk koster. Ja, brukerbetaling kan redde medieøkonomien. Men når rundt halvparten svarer at ingen grep mediene kan ta ville fått dem til å betale – verken lavere pris eller mer fleksibilitet – da må vi forstå at dette ikke bare handler om kroner. Det handler om relevans. Tillit. Tilhørighet.
Lokalavisene viser vei
Nesten 40 prosent globalt unngår nyheter, fordi de oppleves som meningsløse eller stressende. Hvis journalistikken oppleves som fjern, deprimerende og repetitiv, hjelper det ikke å kunne betale med Vipps.
Hvem har betalingsvilje for et produkt de ikke vil ha?
De vi ikke treffer, forsvinner til andre plattformer. Der kontekst ikke finnes, og redaktører aldri har eksistert.
Noen vil aldri prioritere nyheter, uansett hvor relevante eller tilgjengelige de er. Det må vi også erkjenne.
Det er lett å tenke at leserne må skjønne at man må betale for kvalitet. Men når nesten halve befolkningen tenker «dette er ikke for meg», er det kanskje vi som gjort noe galt.
De norske lokalavisene viser vei. De leverer. De treffer bredt. Men også de kjemper for å overleve. De må være lønnsomme og folkelige. Samtidig.
Så vi må våge å stille spørsmålet: Er det rettferdig at stadig færre får delta? At redaktørstyrt journalistikk blir en privattjeneste for de med god råd?
Balansegang
Jeg tror ikke det problemet kan løses ved bundling eller fleksibel prising. Vi må snakke om helt nye grep.
Mediehus og ideelle aktører kan gå sammen om en ordning der studenter, lavinntektsfamilier og unge voksne får subsidiert tilgang til journalistikk. Finansiert av gaveabonnement, sponsing eller støtteordninger.
Eller kanskje mediestøtten også må handle om å ta høyde for å støtte økt tilgang, ikke bare antall årsverk og produksjon?
Samtidig må vi unngå løsninger som undergraver betalingsviljen blant dem som faktisk betaler. Det må tenkes smart, ikke veldedig.
En krevende balanse.
Det finnes ingen enkle løsninger for å sikre lønnsom drift for kommersielle medier, og samtidig sikre at den redaktørstyrte offentligheten er tilgjengelig for hele samfunnet.
Men både Amedia og Polaris er inne på noe spennende og viktig med sine Ung-prosjekter.
Kreativitet blir nok en nøkkel fremover.
Demokratiet tåler ikke at halvparten melder seg ut. Og det hjelper lite å grave fram sannheten, hvis kun noen få har råd til å lese den.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
